fredag 13. mars 2009

Spredningsmønstre for ny teknologi

Diffusjonsteorien

Først en liten begrepsforklaring, og jeg bruker her Tønnesen (2007, s.30-31) sin definisjon av hva diffusjonsteorien er. Hun siterer igjen Schwebs og Østbye (1999, s.32) som forklarer at vi her snakker om ”en allmenn teori som kan anvendes på utbredelsen av nye medier”. Videre opererer diffusjonsteorien med et tredelingsprinsipp ved at mediet først introduseres for et publikum. Deretter foregår en spredning av informasjon om mediet, noe som gjør at selve mediet også spres til interessenter. Når prosessen har pågått en tid har spredningen nådd et metningspunkt som dermed skaper en viss stabilitet i bruksomfanget.

Tønnesen nevner som eksempler bredbånd og chat. Sistnevnte var og er vel fortsatt et ungdomsfenomen, selv om vi som er godt voksne også har vært innom MSN eller lignende applikasjoner. Man kan jo stille spørsmål rundt årsakene til hvorfor det er ungdommen, og noe vitenskaplig svar skal jeg ikke prøve meg på, men de unge er kanskje litt mer nysgjerrige, mindre redd for nye ting som dukker opp, og har ikke rukket i bli inngrodd i faste brukermønstre.


Musikknedlasting

Et aktuelt tema i disse dager hvor ”sjørøverne” er fanget og venter på dommen sin (”The Pirat Bay rettsaken” i Sverige), er spredning av teknologi for nedlasting av musikk, både legalt og illegalt. Pirat Bay er bare et av flere nettsteder som frister folk til å laste ned musikk, filmer og software gratis, i strid med åndsverksloven. Hvem som er ansvarlig for den ulovlige nedlastingen skal rettsvesenet få ta avgjørelsen på, men personlig…og som musiker…feller jeg ingen tårer om noen sjørøvere havner bak lås og slå.

Siden Napster så dagens lys i 1999, spredde tanken om fildeling seg raskt rundt i verden. Teknologien ga alle brukere av Internett mulighet til å finne og laste ned musikk, uten å godtgjøre rettighetshaverne. Enhver kan jo forstå at barn og unge…som uten tvil er de største forbrukerne av musikk, men som samtidig ikke er herre over sin egen økonomi…ble fristet til å ta dette i bruk. Nye og bedre fildelingsteknologier ble utviklet, og for å nevne noen av løsningene som brukes mye i dag er Gnutella og BitTorrent , og for eksempel nedlastingsprogrammet Limewire (benytter Gnutella nettverksløsning).

Hvordan kunne så dette skje, musikkbransjen var jo så absolutt motstandere av å gi bort musikken gratis? Flere faktorer spiller selvsagt inn her, men om man tar diffusjonsteorien i betraktning vil vi se unge innovatører som introduserte teknikken, unge spredere og en ung brukergruppe som i dag skaper stabiliteten. Det er godt mulig at tanken på fildeling var av legal karakter da de første program og nettsider ble utviklet, men barn og unge fant raskt ut at man her kunne bruke disse verktøyene til å dele musikk, software, og etter hvert filmer…gratis…og i strid med åndsverksloven.

Kan musikkbransjen klare å ta tilbake kontrollen over musikken? Neppe i nærmeste framtid. Hvis vi ser litt tilbake på hva som er gjort, brukte bransjen de fem første årene med ulovlig musikknedlasting til å sitte på gjerdet, kjefte og true og gjennomføre rettsaker (Napster ble stengt ved dom i 2001). Det de derimot ikke gjorde var å ta teknologien i bruk, og finne løsninger som faktisk kunne brukes av bransjen. Når man syns at CD-plata fortsatt er moderne 20 år etter den ble introdusert (1983), skal vi kanskje ikke vente de mest innovative løsningene, men omsider fikk bransjen de første web-baserte musikkbutikkene på plass hvor musikken kunne kjøpes og lastes ned i mp3-formatet. Men dette stoppet ikke den ulovlige nedlastingen. Tungvinne betalingsløsninger, filformater som var kodet til kun enkelte typer spillere (eks. I-tunes > I-pod), og at man ikke fant all musikken i samme nettbutikk, og dermed måtte registrere seg, lete og kjøpe flere steder stoppet ble resultatet. For ungdom med sans for enkle og smidige løsninger ble dette derfor ingen suksess.

Men noen forsiktige steg i rett retning har kommet den siste tiden. I-tunes (en av de aller største musikk-nettbutikkene) sin avgjørelse om å frigi og selge musikken sin i format som kan spilles av på alle mp3-spillere (ikke bare ”sin egen” I-pod) gjør at nå kan man finne svært mye musikk på ett sted. Betalingsløsninger som treffer ungdom er også viktig. Det har for eksempel blitt mulig å belaste mobiltelefonregningen for musikken man kjøper og laster ned, men uheldigvis har prisen på sangene vært høyere ved denne ordningen enn når man bruker et betalingskort (Visa, Mastercard, etc), og da favoriserer man de voksne og lar de unge svi.


TPB-saken

Ønsker du å vite mer om saken som pågår har nrkbeta.no en del gode omtaler og lenker til både artikler og nett-tv innslag. Blant annet sier medieutvikler i NRK Eirik Solheim i et intervju i Kulturnytt (NRK2, 16/2-09) at en fellende dom i TPB-saken kan få konsekvenser for blant annet Google, og mye av det som skjer på Internett, mens NRKs teknologirådgiver Øyvind Solstad mener at lite vil skje, uansett utfall av rettsaken.


Lovlig nedlasting i framtiden?

Det skal bli spennende å se utfallet av Pirat Bay rettsaken som nå pågår, den kan skape en viss presedens, som dermed kan få følger for andre nettsteder og nettverk som tilbyr nedlastingstjenester. Men for å få bukt med ulovlig nedlasting må de virkelig smarte nedlastings-løsningene introduseres, slik at diffusjonsteorien denne gangen kan få fungere på metoder som både er lovlige, og gagner både musikkbransjen og forbrukerne


Kilder

Tønnesen E.S. (2007) Generasjon.com (1. utgave), Oslo, Universitetsforlaget AS

NRKbeta (2009) The Pirate Bay - spetakkelet er i gang [Internett] Tilgjengelig fra http://nrkbeta.no/the-pirate-bay-spetakkelet-er-igang/ [Lastet ned 3. mars 2009]


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar